KI-forordningen: hva norske virksomheter må gjøre nå

EUs forordning om kunstig intelligens regulerer KI etter hvor stor risiko bruken innebærer. Den skal tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett, og kravene får virkning trinnvis. Mange norske virksomheter er allerede berørt gjennom kunder, leverandører eller konsernselskaper i EU.¹

1. Lag en oversikt over hva dere bruker

Start med en enkel liste over KI-systemer i virksomheten: verktøy de ansatte bruker, funksjoner som er bygget inn i programvare dere kjøper, og systemer dere utvikler selv. Skriv ned hva systemet brukes til, hvem som leverer det, og hvilke data det får tilgang til. Listen er nesten alltid lengre enn ledelsen tror.

2. Plasser hvert system i en risikokategori

Forordningen skiller mellom forbudt bruk, høyrisikosystemer, systemer med krav om åpenhet og systemer med lav risiko. Et språkverktøy som skriver utkast til e-post, er noe helt annet enn det samme verktøyet brukt til å sortere jobbsøkere.²

Det er bruken som avgjør kategorien, ikke teknologien.

3. Avklar rollen din

Pliktene avhenger av om dere er leverandør, altså utvikler eller selger systemet, eller om dere tar i bruk et system som andre har laget. De fleste virksomheter er i den siste gruppen. For høyrisikosystemer betyr det blant annet menneskelig kontroll, logging og opplæring av dem som bruker systemet.

Hva betyr dette for deg?

Lag oversikten nå, mens kravene innføres. Den viser raskt hvor dere trenger mer arbeid, og den er det første en tilsynsmyndighet vil be om.

Fotnoter

1. 1Forordning (EU) 2024/1689 om kunstig intelligens.Tilbake til teksten
2. 2Bruksområdene som regnes som høy risiko, er listet opp i forordningens vedlegg III.Tilbake til teksten